Ganesh, søppel og religionsindustri
september 15, 2008
Ganesh er alles favoritt-gud. Det er sønnen til Parvati, kona til Shiva. Ganesh er imidlertid ikke Shivas sønn. Historiene i hinduismen er komplekse.. Ganesh er et menneske med elefanthode, og han skal visstnok hjelpe med å fjerne hindringer. Så før man setter i gang med noe, skal man etter hinduskikk alltid be til Ganesh først. Han skal også etter sigene ha skrevet Mahabaratha, som er en av de viktigste tekstsamlingene i hinduismen. I Mahabaratha står for øvrig Baghavadgita, der Krishna åpenbarer seg som Vishnu, hvis det er kjent for noen. Det var favorittboken til George Harrison. Nå for litt siden var vi på Ganeshfestival. Vi dro til tempelet inni byen, og der sto det en svær elefant prydet med maling og vagget frem og tilbake til en drithøy musikk som spilte en slags tempelmusikk hvis jeg kan kalle det det. Ikke så lett å beskrive. Folk kunne gi penger til elefanten, som het Lakshmi, så ”velsignet” den de ved å røre med snabelen oppå hodet deres. Særlig barna synes dette var fryktelig gøy.
En sentral del av festivalen går på at man skal sende Ganesh til sjøs for å renske opp og begynne på nytt. Lakshmi blir badet i vannet, og tusenvis av små Ganesh-figurer blir kastet til sjøs, av tusenvis som ber en liten bønn om at han skal fjerne deres hindringer. Dette har vært kilde til et stort problem, for hvert år driver det ganeshfigurer i plast i hopetall på land diverse steder i India, også andre steder som Sri Lanka og Madagaskar. Det er rett og slett masse mennesker som kaster søppel på vannet samtidig. I tillegg er det jo sjødyr som får disse i seg, noe som heller ikke er å foretrekke. I de siste årene har heldigvis dette problemet vært på bedringens vei, da produsentene av figurene har gått over til å bruke materiale i produksjonen som er vannløselig. Dette har blant annet resultert i at dalitene (de kasteløse), får inn noen ekstra slanter. Det er nemlig denne gruppen som driver med pottemakeri. De fleste ganeshfigurene jeg har sett har vært laget av leire.
Da vi var i tempelet i Chidambaram var det enorme mengder folk som kom for Puja, de skulle ofre til gudene og munkene. I alle templer er det folk som ofrer hver dag. Det være seg litt kokosnøtt, bananer, røkelse, olje.. Og det er sykt mange templer. Jeg lurer på hva omsetningen er i alt, for alt det folk kjøper eksklusivt for å ofre, for å gi bort. Beløpet må nødvendigvis være astronomisk. 
Super interessant å lese loggene dine! Samtidig blir jeg satt ut på en måte og vet ikke helt hvordan jeg kan komme med adekvate komentarer. Det kommer vel av at du beveger deg i en verden så totalt annerledes fra vi har her i vår høstlige kjølige nord. Jeg oppfordrer alle som leser å gi Astrid tilbakemelding på en eller annen måte. Det er ikke lett å sende “brev” (logg) når ingen svarer. 50 fotos ligger nå på hennes facebook. Gleder meg til neste epistel!!
Hei Astri.
Det er spennende å lese det du skriver.
Det er vel og spennende for deg å være i India.
Tusen takk for kortet som vi fikk idag.
Klem fra tante Johanna.
Hallo vennen! Veldig gøy å lese bloggen din! Du må for all del fortsette å skrive:) John are fikk kortet, det var han kjempe glad for! en bra bursdagsgave:) hehe.
Det virker som du opplever en hel del omtrent hver eneste dag, skulle ønske det var meg!
Gleder meg til å se deg igjen, tiden går fort!
Klemzzy..!
Hei Astrid!
Jeg følger interessert med deg.Det er kjempegøy å lese om dine opplevelser.Klarte ikke å få frem bildene i starten,men det gikk til slutt.Flotte bilder.Gleder meg til fortsettelsen. Du skriver så levende og bra,Astrid.Skulle nesten tro du hadde hatt en flink norsklærer-særlig på barneskolen.Ha det bra videre.!
Tusen takk for kortet! Nå har Vegard begynt å gå litt rundt omkring, og han blir litt irritert når han detter. Har nå tatt en del vaksiner, skal ta enda fler om en mnd tid. Visum er ikke sendt ennå, men snart. Håper du har det fint på helgeturen din. Klem fra oss