Om Auroville, doer og mygg

Idag var vi i Auroville, som er ca en halvtimes kjøring fra Pondy. Merkelig sted det der. En eller annen Sri Aurobindo, visstnok en meget vis og innflytelsesrik mann har gitt navn til byen, og den ble startet i 1968 sammen med hans åndelige kompanjong Mirra Alfassa, bedre kjent som The Mother. Poenget med byen er “to realise human unity – in diversity”. Folk som bor der bruker ikke penger, og jobber gratis for alles beste. Befolkningen kommer fra over hele verden, flest fra India og Frankrike. Hvis jeg har forstått det riktig er konseptet bygget rundt en livsfilosofi utviklet av The Mother og Alfassa. Hele opplegget virker veldig utopisk, og jeg har fått inntrykk av at det ikke fungerer helt som de ønsket. På vår guidede spasertur rundt om i området fikk vi se byplanen, den er formet som en galakse med en kjempestor kule i midten som ser ut som en svær golfball i gull. Det er meditasjonssenteret. Veldig imponerende det de har klart til nå, og det er mange mennesker med på dette prosjektet som virkelig tror på det, så jeg tenker at det ikke er umulig å få det til. Men at 40,000 mennesker fra hele verden skal kunne bo og leve i dette samfunnet i en “perfect unity” virker litt søkt for meg altså. De har en ganske bra webside hvis noen vil lese mer om Auroville: http://www.auroville.org/

Over til noe annet mens jeg først er igang. Sanitærforhold, toalettene, doene, dassene, kjært barn har mange navn. Felles for dem alle er at de er jevnt over ganske mye eklere enn hjemme. Toalettpapir er dyrt i India, og mange steder bes vi om å helst ikke bruke det, hvis de i det hele tatt har. Gulvet er gjerne dekket med urin, og stanken kan man tenke seg selv. Det er ikke uvanlig at det ikke går an å trekke ned. Mange steder har de ikke engang klossetter, men et hull i gulvet som ligner litt på et integrert bidé. Dette blir veldig sytete merker jeg, så jeg må si at jeg ikke synes det er helt grusomt, herregud, alle må jo på do. Skriver det bare for informasjonens skyld. Forholdene er ikke værre enn på din favorittfestival i Norge.

Så har vi jo mygga da. Eller ikke nødvendigvis mygg, men alle de små dyrene som biter oss så vi klør oss til blods og får arr for resten av livet (ok, litt overdrivelse). De er det mange av!! Jeg skrev tidligere at jeg hadde kommet ganske billig unna, men nå har de sikkert fått høre om dette, så nå kommer de etter meg. Vi var på velkomstfest igårkveld på en restaurant ute, og der fikk jeg en god del på leggene og føttene. Det var også noen andre som reiste mye senere enn meg som ble adskillig hardere rammet. Så nå har jeg gått til innkjøp av det beste som er å få kjøpt av myggkrem skal jeg tro det som står på pakningen. Den heter Odomos og har bilde av en ekstremt lykkelig liten familie som har en blå beskyttende glorie rundt seg. Se har jo smurt seg med Odomos. De kan det å skryte: “New advanced Odomos mosquito repellent cream offers protection freom disease causing mosquitoes anytime, anywhere because its unique formulation crates a shield around you due to which the mosquitos don´t bite you.”. Enkelt og greit. Og hvis dere lurer; ja jeg kjeder meg litt akkurat nå, siden jeg har tatt meg bryet av å skrive så omfattende om en krem. Dere får bære over med meg.